Arash Gilans trendspaning før det nye tiåret – internett har blitt voksent

6

Publisert 10 januar 2020, 10:01 av Arash Gilan

I kjent stil på denne tiden av året er det på tide for meg å ta frem spåkulen og greie ut om tankene mine rundt de trendene jeg ser for året som ligger foran oss. Siden vi også står overfor et tiårsskifte, tenkte jeg å gjøre det litt annerledes akkurat i år. Jeg vil dels se tilbake på det tiåret vi legger bak oss (2010-tallet) samt vende blikket fremover mot det kommende tiåret (2020-tallet).

Så hva har egentlig skjedd i den digitale verden i løpet av disse ti årene? For å få svaret på det spørsmålet får vi gå tilbake enda lenger med det som begynte med en L og en O i 1969. Tanken var å skrive LOGIN, men systemet krasjet før man rakk å skrive flere bokstaver. Den begivenheten, nå for drøyt 50 år siden, regnes fortsatt som internetts fødsel. Det skulle likevel drøye helt frem til 1990-tallet før internett skulle bli en del av forbrukernes hverdag. Ut ifra det kan vi forstå hva det er vi har vært med på og hva det er vi opplever i dag, her i en lignelse med menneskets livstid som metafor.

 

Internett blir voksent 

 

Internett er et fundamentalt samlingspunkt, et økosystem der mennesker møter mennesker, leverandører møter kunder og nye forretningsmodeller blir muliggjort hver dag. (Internett er hva oksygen er for menneskeheten, en grunnleggende del av dagens handel.) Internett slik vi kjenner det, nærmer seg nå trettiårsalderen, en alder der vi mennesker betegnes som voksne. Ved fylte 30 år er vi utdannet og på vei ut i livet. Akkurat slik kan vi se på internett.

 

Vi er alle barn til å begynne med – også internett 

 

På 1990-tallet, da internett fremdeles bare var et barn, var løsningene det bød på, veldig primitive. Det var som å sitte på skolebenken og ta inn kunnskap der man tegnet tegninger, leste bøker og sendte post – om enn digitalt. Barnet var skjønt og hadde potensial, men hva det skulle bli, hadde ingen en anelse om. På slutten av 1990-tallet begynte vi gradvis å handle enkle ting via nettet. Og vi satt og sjekket mailen hvert annet minutt med forhåpninger om at det snart ville lyde et pling fra innboksen.

 

Fra barn til forelsket tenåring 

 

I løpet av 2000-tallets første ti år har vi levd i det som kalles internetts tenåringsperiode. Tenårene er en tid der man vokser opp og drømmer stort. Verden er fremdeles mer eller mindre svart hvit, og det er lett å bli forelsket i en drøm eller en utopi. Det samme gjelder for internett. Vi begynner å foreta mer avanserte kjøp via nettet, som biler og medisin. Sosiale relasjoner opprettes over nettet og sosiale medier dukker opp: blogger og vlogger blir et fenomen. Fokus er desktop og alt føles fremdeles veldig heftig og spennende!

 

De første stegene ut i voksenverden 

 

I løpet av dette tiåret, fra 2010 og fremover, har internett tatt steget ut i voksenverdenen. Her begynner folk å finne seg selv og sin identitet. Man begynner å bli trygg og sikker, men stiller også kritiske og komplekse spørsmål. Tiåret er først og fremst preget av mobilitet, sosiale medier og data. Alt i 2007 kom iPhone som for alltid skulle forandre hvordan vi anvender oss av internett, men det var ikke før iPhone 4 ble lansert i 2010, at massene konverterte til iPhone, og det samme året lanserte også Samsung sin kopi av den populære telefonen, og dermed ble smarttelefoner en del av livene våre. Smarttelefoner har ikke bare endret hva vi gjør og hvordan, men også hvordan vi opplever ting. Med all den funksjonen vi holder i hendene våre i dag, der alt fra GPS til musikk finnes, har konsekvensen blitt at følelsen av nostalgi og savn gjør seg stadig mer gjeldende. Med facetime konstant tilgjengelig, prater vi og ses uansett hvor langt borte vi er fra hverandre. Husker vi engang hvordan det er å savne noen i dagens oppkoblede verden? 

 

Den andre fasen av 2010-tallet har vært etableringen av apper og i særdeleshet sosiale medier som en forlengelse av livene våre, der vi ikke kan tenke oss en hverdag uten Spotify, Netflix, Uber eller Instagram. Alt skal opp, vises og dels, men før så skjer, skal det retusjeres, så det blir «litt finere» og bedre enn virkeligheten. Innsikten i denne kunstige verdenen samt forståelsen av verdien av stadig å gi bort dataen vår har ført til en oppvåkning. 

 

Alt er ikke svart hvitt – hverken i livet eller når det kommer til digitalisering. Vi våkner opp med en digital baksmell og et nytt bilde av hva teknologi faktisk er og kan utrette. Erkjennelsen av at alt på nettet ikke er godt, gjør vondt og prestasjonskravene som følger med voksenlivet, fører til angst og stress i livene våre. 

 

Som barn lærer vi mye i våre første leveår, og det samme gjelder for maskinen. Internett er nå voksent og i løpet av perioden er AI, maskinopplæring og blockchains blitt født, noe som har ført til at vi ser nye muligheter for å løse dypt kompliserte utfordringer ved hjelp av digital teknologi. Hadde vi sagt dette på 1990-tallet, hadde andre kanskje ristet på hodet eller ledd av oss. Spørsmålet er bare – hvor er vi på vei? 

 

2020 og det nye tiåret 

 

Idet vi går inn i det nye tiåret, og dermed voksenfasen av internett, er det en spennende tid vi går i møte. Jeg tenker med store pennestrøk og i korte trekk dele mine forutsigelser på noen områder som jeg tror vil prege dette tiåret mest. Og vi begynner med den største hypen: AI. 

 

AI

 

Jeg tror ikke vi helt forstår rekkevidden av AI og hva det vil tilføre bedrifter og menneskeheten generelt. AI vil ikke være en applikasjon man bygger eller en dings man skaffer seg, men min fulle overbevisning er at AI vil ha den samme påvirkningen på den digitale revolusjonen som elektrisitet hadde under den industrielle revolusjonen. Her må vi tenke utenom det lineære med dagens nettsider og apper, der AI gjennom stemme, briller eller ulike in-ears vil være en del av livene våre, ja tankene våre. Om vi går tilbake til i dag og ser på noen praktiske områder de kommende årene, vil vi oppleve at:

 

  • Markedsføring uten AI vil miste sin effektivitet.
  • Salg uten AI vil streve med å holde seg relevant.
  • Kundeservice uten AI vil ikke nå et akseptabelt nivå.
  • Lederskap med AI vil bli fullstendig normalt.
  • Selskaper som ikke bruker AI, vil gradvist bli irrelevante.

 

Stemme 

 

Uten tvil vil stemme dominere det neste tiåret. Tenk deg en fremtid der alle har en digital butler hjemme som løser det man ønsker og trenger. Men utover Alexa vil vi ha en ny form for kommunikasjon der vi i sanntid, uansett hvem på denne jord vi snakker med, vil ha muligheten til å forstå hverandre uten noen som helst språkbarriere. Kan du fatte rekkevidden av dette? 

 

Menneskeheten og verdien av det fysiske 

 

Jeg er fortsatt overbevist om at i en verden der alt digitaliseres, øker verdien av det som ikke kan digitaliseres. Om dette tiåret har vært preget av freemium og gratis gjeldende tjenester samt abonnement online, er min trendspaning at det neste tiåret vil gratis også gjelde det fysiske. I en stadig tøffere konkurranse vil bedrifter gi bort ting for å vinne lojalitet. Men glem aldri hensikten – det er fremdeles dataen om deg og meg de vil ha tak i. For eksempel ser vi alt nå Google med sitt YouTube premium-tilbud der de gir bort Google Home Assistent. 

 

Blockchain 

 

Ja, jeg har en enorm stor tiltro til blockchain, som dere lestre tidligere. Blokkjeden vil revolusjonere områder innen den offentlige sektor, forandre forutsetninger for forsikringsbransjen, helsebransjen og detaljhandelen. Mye taler for at blokkjeden har potensial til å berøre alle næringer fundamentalt – noe jeg er overbevist om at vil skje. I 2030 vil vi se tilbake på 2010-tallet og undres hvordan vi brukte nettet uten blockchain som grunnlag? Blockchain er de kommende tiårs åpne kildekode. I løpet av tiåret vil verdens ledende stater lansere digitale valutaer med Blockchain til grunn. Kina har begynt – resten følger etter.

 

Sosiale medier 

 

Det kommende tiårs sosiale medier vil preges av integritet samt moral der brukeren kjenner til verdien av dataen sin. Det kommer flere og flere vertikaler, og det er ikke utenkelig at vi vil bli tilbudt å betale for å slippe reklame eller i hvert fall se mindre. Gamification vil applikeres mer og in-shopping direkte i plattformene vil bli stort. Digital aktivitet integreres gjennom fysiske deler som kompletterer, dette gjennom butikker og kaféer, men selvfølgelig gjennom VR og framfor alt AR. VR blir tiåret og den nye tidens TV-spill. 

 

Politikk, digitale kriger og reguleringer 

 

På den dystrere siden har politikere i den siste delen av dette tiåret begynt å oppdage det digitale og tech-industrien, for i løpet av det neste tiåret å begynne å pusle med det hele. Det neste tiåret vil preges av reguleringer og splittelser av tech-monopoler likt det oljeindustrien fikk gjennomgå. I kjølvannet av USA-Kina-konflikten, som en begynnelse på en ny digital krig, vil vi se digital manipulasjon og krigføring mellom stater. Her må organisasjoner, selskaper og stater vise nøkternhet, der man tar cybersikkerhet på største alvor. Her skulle jeg gjerne se Sverige som nasjon ta initiativet «AI for fred». I likhet med det FN gjorde med kjernevåpen, der rammeverket ble satt rundt det etiske over hva man får lov til å gjøre, men fremfor alt ikke må gjøre med AI. 

 

Jeg håper at vi i dette tiåret har lært oss en del, men samtidig står én sak klart for meg. Idet vi entrer 2030 og tørker støvet av vår gamle iPhone 11, vil vi bli litt sjokkerte over alle tingene den ikke kan gjøre. 

En kortere versjon av denne kronikken ble først publisert på Breakit.se 

Mer Viva i innboksen din!