Hvem har rett angående faktagranskning – Twitter eller Facebook?

3

Publisert 29 juni 2020, 08:06 av Arash Gilan

Facebook unngår spørsmålet om faktagranskning av innlegg, og Twitter drar en strek i sanden, men hvem har egentlig rett i spørsmålet om hva som egentlig er rett? Det siste er kanskje det viktigste spørsmålet, og det kan gjerne vise seg å få langt større konsekvenser enn en tweet fra Trump.

Donald Trump er den første sosiale-medier-presidenten. Han ble i stor grad valgt på grunn av hvordan han jobbet med sosiale medier, og har siden høsten 2016 først og fremst brukt plattformene Twitter og Facebook på en måte som ingen hadde kunne forestille seg. Trump er både en velsignelse og en forbannelse for mediekjempene i Silicon Valley. Ingen person tiltrekker seg mer oppmerksomhet, deles mer eller snakkes mer om enn USAs president, men de samme innleggene skaper også store kontroverser og vekker mye sinne. Noe som velgerne var fullstendig klar over at de hadde i vente da Trump ble valgt som president. Han bruker støtt og stadig Twitter og Facebook til å forulempe og nedverdige motstanderne sine. En stor kontrovers var for eksempel da han konspirerte om at Obama skulle være født i Kenya. Siden Trump ble valgt, har han kommet med over 18 0000 uttalelser som har vært villedende eller rett ut løgn, ifølge beregninger fra avisen Washington Post. Så spørsmålet er ikke helt nytt. Det tok nesten fire år for Twitter å sette ned foten ved å skjule, fjerne og faktagranske tweetene hans, der Facebook fremdeles lar være. Trump svarte med å skrive under en presidentordre der målet er at sosiale medier skal påta seg utgiveransvar og skal kunne stevnes for vurderingene sine.

 

Så nå er showet i gang, og Twitter og Facebook har nok en gang valgt hver sin side i spørsmålet rundt publisering. Facebooks grunnlegger Mark Zuckerberg gikk åpent ut og kritiserte Twitter slik: 

 

«Vi har en annen policy enn Twitter rundt dette spørsmålet. Jeg føler sterkt for at Facebook ikke skal være en sannhetsdommer som bedømmer hva folk sier på nettet.»

 

Samtidig har Facebook-ansatte begynt å åpnet kritisere Facebooks holdning, så vi får se om også de kommer til å endre seg. Men hvem har egentlig rett her? 

 

Hvis man ser kjapt på spørsmålet, føles det naturlig å holde med Twitter – innlegg som er rasistiske, løgnaktige, som maner til vold eller som villeder mennesker, bør vel skjules, merkes eller helt og holdent fjernes? Ikke minst om avsenderen er verdens mektigste menneske? Men det standpunktet er altfor hurtig inntatt. Om vi tenker oss ordentlig om, blir spørsmålet mer komplisert. Om sosiale medier skal anta rollen som faktagranskere, må følgende spørsmål stilles: 

 

  • Hvem bestemmer det som er sant og ikke sant? 
  • Hvem ga disse personene den posisjonen? 
  • Hvilken ideologi styrer deres faktagranskning? 
  • Hvem gransker faktagranskerne? 

 

Vi kan også dra spørsmålet videre. Trump sier vanvittige ting på sosiale medier, og det tas ned med det samme. Men så går han live på TV der millioner av mennesker ser på. Hva er rett og galt her? Et ferskt eksempel fra Sverige var da Jimmy Åkesson i forrige uke krevde Tegnells avgang med en debattartikkel i DN, der en rekke faktafeil forekom, hvilket Emanuel Karlsten påpekte i sin blogg. Men om Jimmy skulle tvitre disse, ville de blitt fjernet fordi det ikke var fakta? 

 

Debatten er nå i gang på alvor og vil ikke avta med nært forestående presidentvalg, men derimot bli stadig viktigere. Den viser også hvordan vi bare er i den spede begynnelsen på den digitale tidsalderen, og især gjelder dette sosiale medier. Det blir enkelt å sammenligne mediet med tradisjonelle medier som tv, radio eller aviser, for å utkreve ansvar, men den sammenligningen er både naiv og irrelevant. 

 

Sosiale medier er stikk motsatt. Der er brukerne avsenderne. Når vi kobler sammen milliarder av mennesker på samme plattform, får vi ikke bare gode, sunne og sannferdige synspunkter. Vi får faktisk også en god del dritt. Hat, løgner og propaganda – for også det er en del av menneskeheten. Plattformene er således bare en avspeiling av mennesker, og hvem har makten til å kunne avgjøre hva som anses å være korrekt og sant i en debatt? 

 

Går vi hurtig frem i tiden, kan det føre til en automatisert AI-generator som skal holde målestokken på det som sant utfra plattformens definisjon av sannhet og policy. En tanke som du vil lufte, men som ikke holder mål i forhold til plattformens definisjon av sannheten, vil dermed ikke bli publisert. 

 

Er dette veien vi vil gå i fremtiden? Vil vi ha en storebror som stadig sjekker sannhetsgehalten i alle tweetene våre?

 

Tillat meg å være bekymringsfullt nølende. 

Tidligere publisert på Breakit.

Mer Viva i innboksen din!