Robotrevolusjonen nærmer seg – men er vi egentlig forberedt?

4

Publisert 12 mars 2019, 08:03 av Lukas Lind

Menneskeheten står overfor en av verdenshistoriens største omstillinger.

 

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men hvert år har jeg for vane å se alle reklamefilmene under Super Bowl. Du vet, finalen i amerikansk fotball der en 30 sekunders reklamefilm koster 5,25 millioner dollar, ifølge CNBC. I norske kroner er det 1,5 millioner kroner per sekund.

Smaker det, så koster det.

På samme måte som mange sitter og følger all sladderen under Oscar-gallaen, sitter jeg og nørder meg ned i reklamene, budskapet og kommunikasjonen rundt denne begivenheten. For bedre enn dette blir det ikke. Større penger og skarpere hjerner rundt kommunikasjon samles sjelden så konsentrert som ved dette årlige arrangementet. Hva er det som sies, hvordan sies det og fremfor alt hvorfor sies det?

 

Roboter, roboter, roboter

 

Årets tema var uten tvil roboter. Ikke færre enn seks reklamefilmer omfattet AI, stemmestyring eller roboter som samhandlet med mennesker. Budskapet er at de er lekne, enkle og slett ikke like unike som oss mennesker. De kan nok sikkert overta jobbene våre, de er mye smartere enn oss og kan ødelegge jorden, men faktum er at de aldri kan oppleve det vi mennesker opplever. Så herlig, da! Den første robotfilmen var fra SimpliSafe, med navnet «Fear Is Everywhere». Her presenteres den mørke siden av roboter – i løpet av fem år vil de overta jobbene våre. Man ser en robot som gjør det mennesker vanligvis gjør og høyttalere som hører alt vi sier. En satire av hele AI-revolusjonen der man ved hjelp av humor prøver å forstå det som skjer.

Så kommer Pringles og Michelob Ultra som vil være mer lekne. Michelobs reklame, som bare heter «Robot», fremstiller en Android som er bedre enn mennesker til absolutt alt, men den kommer likevel ikke inn i den menneskelige varmen. Pringles reklamefilm «Sad Device» har på sin side mer fokus på stemmestyring, der roboten kjenner til chipsens mange smakskombinasjoner, men den kan ikke selv kjenne smaken. Egentlig en tankevekker i begge tilfeller siden roboter er oss overlegne i alle aspekter – men de kan likevel ikke kjenne smaken av en god øl eller potetgullets paprikakrydder. Så bra, da kan vi være trygge som mennesker.

Den mest interessante reklamefilmen er uten tvil TurboTax, «RoboChild». Her går vi dypere og leker med dimensjonene rundt hva et menneske er og hva en robot er. Dette er et tema jeg diskuterer mer i min kommende bok. Det blir følelsesladet og nesten ubekvemt for seeren med et hubot-barn som ønsker å bli et menneske. Men det er i orden, for når det blir som aller mest følelsesladet, rammes barnet av en bug og viser seg å bare være en robot. Ironien i hele filmen er at tjenesten de vil selge, banktjenester, er et område som i prinsippet vil bli automatisert og overtatt av akkurat roboter.

Deretter dukker selvsagt Amazon og Alexa opp, og filmen «Not Everything Makes the Cut» har allerede drøye 40 millioner visninger på YouTube. Amazon slår på stortrommen og har Harrison Ford i hovedrollen, med en Alexa, selvfølgelig. Egentlig er det en ganske forvirrende reklame der de viser alt som kan gå galt i samhandlingen med Alexa, noe som sier mye om hvor sterkt produktet står, siden de kan legge millioner av dollar i en reklamefilm der de driver gjøn med seg selv.

Avslutningsvis kommer selskapet Sprint med reklamefilmen «Best of Both Worlds». Her blir jeg ærlig talt ganske forvirret. Som om de har tenkt: «Det virker som om roboter er i vinden, så det er artig å ha dem med», men hva de vil ha sagt med dette er høyst uklart.

 

Framtiden er her

 

Det at alle snakker om roboter, er så klart ingen tilfeldighet. Vi er nå i 2019, dere vet det året da den første Blade Runner-filmen utspiller seg. Androider har ikke tatt over verden, men sakte, men sikkert skjer akkurat det mange bøker og filmer alt har spådd. Jobber blir overtatt, og det går i et skremmende raskt tempo. Ifølge World Economic Forums rapport forventes 75 millioner jobber å forsvinne allerede innen 2022, men 133 millioner nye roller vil bli opprettet. Et positivt netto i en optimistisk rapport.

Men jeg uroer meg egentlig ikke for deg og meg, de som leser om den nyeste teknologien og har høy kompetanse. Jeg er mer urolig for arbeiderklassen, de som står uten utdannelse, posisjon eller kapital. Hvordan skal bussjåføren, kontoradministratoren eller resepsjonisten plutselig kunne sale om til en programvareutvikler innen AI, blokkjede og maskinlære? Er det virkelig sannsynlig? Og hva er alternativene? Om vi spoler frem 10–20 år: vil vi da le eller gråte over de reklamefilmene vi så i 2019? Det spiller vel ingen rolle, tenker du kanskje, man skal jo spøke om alt! Men er det virkelig sånn? Kan du i det hele tatt forestille deg en reklamefilm under Superbowl som spøker med klimatrusselen eller terrorisme? Neppe.

Menneskeheten står uten tvil overfor en av de største omstillingene som noen sinne har skjedd i vår verdenshistorie. Der maskiner ikke bare gjør ting, men også begynner å tenke. Bedrifter, politikere og hele samfunnet må begynne å investere tungt i kompetanseutvikling og utdanning for at vi skal ha en sjanse til å overleve. Jeg skrev et åpent brev til statsministeren i fjor der jeg etterspurte hans digitale visjon for landet vårt, men fikk ikke noe svar. I utkastet til den sakpolitiske overensstemmelsen i Sverige mellom Socialdemokraterna, Centerpartiet, Liberalerna og Miljöpartiet nevnes ikke AI, automatisering eller maskinlære. Digitalt nevnes tre ganger i form av bedre digital infrastruktur, altså bedre bredbånd, at den nasjonale prøven skal digitaliseres og at arbeidsformidlingen skal få en digital infrastruktur.

Har vi ikke kommet lenger?

Jeg håper inderlig at statsministerens taushet ikke er total og at regjeringen tar spørsmålet på største alvor. For verken svindyre reklamefilmer eller taushet hjelper i dette tilfellet.

Jeg låner Annie Lööfs mantra – det er alvor nå.

 

(Teksten ble opprinnelig publisert for den svenske Viva-bloggen)

Mer Viva i innboksen din!